Rypejegere i Statsallmenningen i Engerdal.

Rypeforvaltningsprosjektet 2006 – 2011  -   Engerdal fjellstyre

Engerdal fjellstyre skal være med i det store rypeforvaltningsprosjektet 2006-2011. Et spennende prosjekt som Engerdal fjellstyre ønsker å være med på. Hvilken innvirkning dette vil gi deg som jeger kan du lese om nedenfor.

Den overordnede ideen i prosjektet er å utvikle en forvaltning av rype og skogsfugl som er vitenskapelig basert, bærekraftig og økonomisk lønnsom. Småviltressursene er i dag ikke optimalt forvaltet og utnyttet og det finnes et betydelig potensial for å øke verdiskapningen knyttet til høsting av rype og skogsfugl. Tverrfaglig forskning vil gi et grunnlag for å utforme og velge forvaltningsmodeller som er bedre tilpasset typer av terreng, bestander, bruksforhold og innsatsfaktorer hos ulike typer grunneiere.

Overordna mål:
Utarbeide Rypeforvaltningsboka med praktiske råd om kunnskapsbasert forvaltning av rype mot satte mål.

Delmål:
• Identifisere og klassifisere både menneskeskapte og naturlige egenskaper ved landskapet som er avgjørende for rypeterrengets kvalitet.
• Kartlegge mål og strategier for forvaltning av rypejakt blant grunneiere.
• Identifisere de viktigste elementene i jegeropplevelsen og sammenhenger mellom rypebestandens størrelse og jegeropplevelsen.
• Utforme prinsipper for en målrettet forvaltning av jaktterreng av ulik kvalitet basert på takseringer.
• Kartlegge og anbefale endringer i rammebetingelser for omsetning og utførelse av rype- og skogsfugljakt.
• Utvikle enkle, sjølgående system for å taksere, bearbeide, lagre og gi råd om høsting av rype og skogsfugl.
• Måle effekten av grunneierinitierte tiltak på tetthet og produksjon av rype.
• Analysere økonomien i tiltak rettet mot jegere og mot rypene.

Fremdriftsplan:
1) Hønsefugltaksering videreføres og utbygges med grunnlag i pågående aktivitet. Hvert år følges samme framdriftsplan bestående av; mai-juli: forberedelse av taksering; august: taksering; 1. september: tilbakerapportering til rettighetshavere; oktober-november: utarbeidelse av rapport; desember: trykking av årsrapport. Parallelt med dette arbeidet utarbeides databaseløsninger for bearbeidelse og lagring av data til bruk i den lokale forvaltning og til overordna formål.
2) Intervjuundersøkelse av jegere og grunneiere, samt undersøkelse av rammebetingelser har følgende framdrift og milepæler;
• Oktober-desember 2006: Forberede undersøkelse
• Januar-mai 2007: Datainnsamling
• August-desember 2007: Bearbeide og analysere innkomne data
• Januar-mars 2008: Utarbeide og publisere sluttrapport
3) På bakgrunn av resultater fra taksering, jeger- og grunneierundersøkelsen, samt rammeverket vil det kunne utarbeides regler for optimal forvaltning av jaktterreng av ulik kvalitet. Dette arbeidet startes opp juni 2008 og vil munne ut i en sluttrapport i desember 2010.
4) Som sluttprodukt fra prosjektet vil Rypeforvaltningsboka bli utarbeidet i 2011, med publisering desember 2011.
5) Avhengig av omfanget av grunneierinitierte tiltak på tetthet og produksjon av rype og skogsfugl vil det bli utarbeidet underveisrapporter hvert 2. år, dvs desember 2007, 2009 og 2011.
6) I tillegg vil det inngå resultater fra prosjektet i en dr. gradsavhandling som ferdigstilles i løpet av 2008. Det er videre planlagt å knytte en stipendiat til prosjektet som vil kunne avslutte sitt dr. gradsarbeide i 2010. En post.doc er planlagt inn i prosjektet på økonomi og avslutter arbeidet med en rapport i juni 2011.
7) Prosjektet vil ha rom for flere masterstudenter. Det tas sikte på uteksaminering av 2-3 masterstudenter i 2008 og 2-3 studenter i 2011. Minst en av disse vil omhandle økonomi.
8) Fra 2009 og spesielt i 2011 vil det bli utarbeidet publikasjoner, både populærvitenskap og artikler for internasjonale tidsskrifter. Det vil dessuten fortløpende bli holdt foredrag for forskjellige interessegrupper.

Finansiering
Prosjektet er finansiert med midler fra AREAL-programmet i Norges Forskningsråd, Viltfondet, og en ikke ubetydelig egeninnsats. Totalt er budsjettrammen på ca 22. millioner kroner fordelt over fem år.

Samarbeid
Prosjektet er et samarbeid mellom Statskog og NORSKOG. Statskog forvalter 51 000 km2 rypeterreng og 13 000 km2 skogsfuglterreng i Norge og har siden opprettelsen forvaltet småviltressurser på et betydelig areal og representerer således den største grunneier av offentlig eiendom i Norge. NORSKOG organiserer ca 240 private grunneiere i Norge, med et samlet areal på 12 000 km2. NORSKOG medlemmer forvalter således det største privateide arealet i Norge. Begge organisasjoner har betydelig interesse i en optimal forvaltning av småviltressursen, men avspeiler også to forskjellige ”forretningsideologier” som styrker prosjektets allmenngyldighet. Frode K. Midtlund i Statskog er prosjektets administrative leder. Fra NORSKOG er det Haaken M. Christensen som er ansvarlig.

Den forskningsmessige delen av prosjektet ivaretas gjennom et samarbeid mellom Høgskolen i Hedmark (HH), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT). HH vil ha prosjektlederansvaret og koordinere all faglig aktivitet i prosjektet. Hans Chr. Pedersen, som er prosjektleder, har stilling både ved HH og NINA og en koordinering av den faglige aktiviteten skulle derfor være ivaretatt. De involverte fra HH har omfattende kompetanse på skogshønsbiologi og har i en årrekke arbeidet med forvaltningsrelevante problemstillinger. De involverte fra NINA har spesiell kompetanse for den samfunnsfaglige sida av prosjektet og har arbeidet med forvaltningsspørsmål knyttet til småvilt og jaktutøvelse.

Ønsker du kontakt med noen i prosjektledelsen?
Frode K. Midtlund, Statskog
Haaken M. Christensen, NORSKOG
Hans C. Pedersen, NINA

  Design jaktrefugier:
På grunnlag av tidligere undersøkelser av ring- og vingemerkete liryper, hovedsakelig foretatt i 1930-40 åra. har vi lenge ment at norske jegere skyter i gjennomsnitt ca 10 % av høstbestanden hvert år. Nyere undersøkelser både fra Norge og Sverige har imidlertid vist at rypejegere er i stand til å høste mer enn 50 % av høstbestanden. På bakgrunn av at jakttrykket i enkelte områder har økt sterkt de siste 20-30 åra og at rypebestanden i enkelte områder synes å være redusert i forhold til tidligere, har det stadig oftere blitt stilt spørsmålstegn ved jaktas betydning for bestandsutviklingen hos lirype. Undersøkelser fortatt i det såkalte rypejaktprosjektet (1996-2000) viste at jaktdødeligheten i en stor grad kommer i tillegg til naturlig dødelighet. Disse resultatene styrker behovet for planlegging og langsiktighet i forvaltning av ryper på en helt annen måte enn hva som har vært vanlig tidligere. Det viser også behovet for å organisere forvaltningen i større geografiske forvaltningsområder som har en naturlig (biologisk) arrondering.

  Framtidas rypeforvaltning
På bakgrunn av det vi nå vet om jaktdødelighet i norske rypebestander er det viktig å forvalte bestandene ut i fra det faktum at jakt øker den totale dødeligheten i bestanden. Taksering vil være et viktig redskap til å overvåke utvikling i bestanden og i kyllingproduksjonen fra år til år. Det enkelte jaktterrengs topografi, vegetasjon, rypenes atferd og ikke minst jegernes atferd og type jegere er faktorer som også skaper stor variasjonen mellom områder og år.

Mange områder har over lang tid hatt en situasjon med svært lav voksenfuglbestand og lav kyllingproduksjon, et uføre som det har vist seg vanskelig å komme ut av. Situasjonen kalles ofte ”predator pit”, og beskriver et forhold hvor en byttedyrbestand (her ryper) er så liten at selv et lite innhogg fra predatorsida påvirker bestanden nok til at den ikke produserer noe overskudd. Bestanden forblir derfor svært liten.

Vi kan tenke oss at dette er dagens situasjon i mange rypefjell, spesielt i Sør-Norge. I Sør-Norge har vi jaktet ryper ”over alt” i de siste 30-40 år, også i dårlige produksjonsår på hele 1990-tallet. Hvis vi ser over Kjølen til Sverige, så har de en jaktsituasjon i dag som vi hadde for 50 år siden; store og ujaktede områder med produksjonsoverskudd av ryper. Ryper fra disse områdene fyller raskt ”tomrommene” i de jaktede områdene, og opprettholder bestandene der. Slik var situasjonen også i Norge for 30-40 år siden, og dette var bl.a. grunnen til at vi framsatte ”sannheten” om at jakt ikke har noen betydning.

  Vår tanke er å forsøke å gjenskape tilsvarende situasjoner i Norge. Ved å frede flere gode produksjonsområder, ønsker vi å se om det er mulig å skape stort nok produksjonsoverskudd slik at de dårligere områdene også opplever en bestandshevning. Vi tror at dette kan være måten å få en rypebestand ut av den såkalte ”predator pit”. Får vi anledning til å prøve ut dette og lykkes, kan dette få stor forvaltningsmessig betydning i framtida.

  Design
Vi har på grunnlag av tilgjengelig kunnskap kommet fram til følgende design på ”refugiemetoden” og trenger følgende:
• 8-10 par av områder hvor dette testes - fordelt over hele landet
• Et par består av to areal hvor det i det ene legges ut refugier, det andre ikke
• Parene må ligge i rimelig nærheten av hverandre, men ikke ”vegg i vegg”
• Et terreng bør være 100km2 eller mer, dvs totalt 200 km2 for et par
• Refugiene utgjør minst 25% opp til 40% av arealet
• Refugiene er ca 10 km2 og spredd med 4- 6 km avstand
• Områdene takseres i august for tetthet og kyllingproduksjon
• I kontrollområdet (uten refugier) og i refugieområdet, mellom refugiene, jaktes det som

Statallmenningen i Engerdal:

Statsallmenningen i Engerdal er et av 8-10 par område. De to arealene for Engerdal blir refugieområdet Jyltingsmarka (nord-øst for Drevsjø) og kontrollområdet Gløtvola (vest for Drevsjø. I Jyltingsmarka er det lagt ut 3 jaktfrie refugier. Gløtvolla blir kontrollområde.

  Jakt:
I Kontrollområdet (Gløtvola) og i refugieområdet (Jyltingsmarka), mellom refugiene kan det jaktes som normalt. I Refugieområdene vil det være jaktforbud. Dette vil si ca. 42 000 da til sammen.

Beskrivelse og kartfesting av områdene.
Fredede arealer:

Storjyltingen

Volaberget

Ertkjølen