Fjellstyrene bidrar inn i forskning på jaktfalk, en spesialist på ryper!
En omfattende, fersk studie gjennomført i fjellområdene i Trøndelag kaster nytt lys over forholdet mellom jaktfalk og lirype/fjellrype. Resultatene viser at snøforhold om våren og tettheten av ryper er avgjørende for jaktfalkens hekkesuksess. Samtidig tydeliggjør studien hvilken kritisk rolle lokale fjellstyrer spiller i innsamling av data og forvaltning av fjelløkosystemene. Fjellstyrene i Lierne har, sammen med NINA, Nord Universitet og Naturporten, bidratt med innsamling av viktige data i en årrekke. Her finner du Fjelloppsyn med god feltkompetanse og kunnskap om både ryper og rovfugl.
Innsamling av data
Studien bygger på et imponerende datamateriale: viltkameraovervåking av jaktfalkreir fra 2018 til 2023, langvarig registrering av territorier og produksjon fra 2012–2023, samt omfattende takseringer av rypebestander.
I arbeidet trekkes det frem at Fjellstyrene i Lierne, sammen med frivillige taksører og ansatte tilknyttet forskningsinstitusjoner, har levert verdifulle bidrag i innsamling av feltdata. Uten dette grunnarbeidet – som inkluderer både rypetakseringer og observasjoner av jaktfalk – ville ikke studien vært mulig.
Dette viser hvordan fjellstyrene fungerer som en viktig leverandør av feltdata til viktig forskning i fjellet, og bidrar med kunnskap som når helt inn i den internasjonale forskningslitteraturen.
Jaktfalken – en spesialist på rype
Studien bekrefter at jaktfalken i Norge er sterkt avhengig av rype: hele 98 % av byttedyrene som ble registrert i reirene var lirype eller fjellrype. Selv om andre arter som fiskemåke, småpove og smågnagere blir mer tilgjengelige utover sommeren, holder jaktfalken fast ved rypa som hovedføde. Dette gjør arten særlig sårbar for endringer i rypebestanden.
Mye snø om våren – en fordel
Et av studiens mest interessante funn er at sen vår og mye snø rundt klekking øker jaktfalkens hekkesuksess. Forklaringen kan være en mismatch mellom rypas kamuflerende fjærdrakt mot snødekt bakke i en periode der de også er ekstra aktive med kurtise, noe som gjør dem mer eksponert for predatorer. Samtidig viser studien at for mye snø senere i hekkesesongen (når ungene er større) gir lavere ungesuksess, trolig på grunn av vanskeligere jaktforhold og større energibehov hos ungene. Alternativt, en kombinasjon at øvrige arter av fjellfugler som trekker opp i høyden bli begrenset av snøforholdene, slik at alternative byttedyr for jaktfalken begrenses ved sen vår.
Rypebestanden påvirker jaktfalkens produktivitet
Når rypetettheten i et område øker, øker også antallet jaktfalkunger som produseres totalt i området. Selv om ikke alle reir viser samme respons, ser forskerne en tydelig positiv sammenheng på områdenivå: mer rype betyr flere unger.
Derimot fant man ikke en like tydelig sammenheng mellom rypetetthet og hvor mange territorier som var okkupert av jaktfalk det enkelte år, noe som kan skyldes både metodiske forhold og at territoriebruk påvirkes av flere faktorer enn kun mattilgang.
Klimaendringer kan gi nye utfordringer
Siden vårens ankomst stadig forskyves med klimaendringene, kan fremtidige forhold gi jaktfalken større utfordringer. Tidligere snøsmelting kan gi rypene bedre kamuflasje og dermed redusere jaktfalkens mulighet til å fange nok byttedyr i de mest kritiske fasene av hekkingen. Klima kan også være en forklaring på jaktfalkens utfordring i framtiden. I en internasjonal publisert studie fra samme området, ble det dokumentert som første i sitt slag, predasjon av jaktfalk. En hønsehauk angrep og tok livet av ungene til jaktfalken. Hønsehauken holder som kjent til i voksen skog, et helt annet leveområde enn jaktfalken. Ved varmere klima, kan vegetasjonen krype høyere opp i fjellet og hyppigere sammentreff mellom hønsehauk og jaktfalk ser ut til å være negativt for jaktfalken.
Dette understreker kompleksiteten i et fjelløkosystem og behovet for kontinuerlig overvåking – et arbeid fjellstyrene allerede spiller en nøkkelrolle i.
Fjellstyrene som forvaltningsmotor i villfjellet
Studien fremhever betydningen av et langsiktig, stedbundet kunnskapsgrunnlag – noe fjellstyrene bidrar til å bygge opp. Innsats i innsamling av data, tilrettelegging og lokalkunnskap gjør det mulig å følge utviklingen i fjellets økosystemer og gir forskere informasjon av internasjonal verdi.
Mer om Fjellstyrene i Lierne finner du her: Fjellstyrene i Lierne
Mer som studiene kan du lese her: Moen, B. C., Kroglund, R. T., Østnes, J. E., Nilsen, E. B. & Nygård, T. (2023). Wildlife Camera Monitoring Revealed the Northern Goshawk as a Predator on Gyrfalcon Nestlings. The Journal of Raptor Research, 57(4), 671–675. https://doi.org/10.3356/JRR-23-00007